Idag var siste dagen i barnehagen for min eldste sønn.
En spesiell dag, vemodig, men likevel spennende med tanke på hva som kommer.
I går kveld lagde jeg et kort som skulle avleveres idag ved henting - sammen med to busker hvit rips.
Vi ville gi dem noe annet enn en kvast med blomster, så rips var et fint alternativ.
Gaven ble tatt vel i mot og kortet likeså.
Diktet på kortet er laget av to venninner, som og har skolestartere, og siden det passet så bra til anledningen brukte jeg det jeg og. Det ga meg en del tårer å tørke underveis.
Tusen takk for alle de fine turene vi har vært på.
Tusen takk for alle sangene vi har sunget.
Tusen takk for alle eventyrene vi har lest.
Tusen takk for alle de koselige måltidene.
Tusen takk for at dere svarte nei, når jeg ville at dere
skulle si ja, men ikke skjønte bedre.
Tusen takk for all gleden vi har delt.
Tusen takk for alle tårene dere har tørket.
Tusen takk for at mamma og pappa kunne føle seg trygge
på at jeg hadde det bra mens de var på jobb.
Tusen takk for alle de fine stundene vi har hatt.
Tusen takk for alle klemmene.
Tusen takk for fanget jeg kunne klatre opp i da jeg trengte det.
Tusen takk for tryggheten dere har gitt meg.
Tusen takk for utfordringene dere har gitt meg.
Tusen takk for god veiledning i lek og samspill.
Tusen takk for 5 trygge, lærerike og morsomme år i Skoglyvegen.
Tusen takk for gode minner.
I morgen er første dagen i resten av mitt liv.
Stor klem fra Torstein.
Inne i kortet er det og et bilde av han fra første barnehagedag og ett bilde av han nå.
Underlig å tenke på at den lille babyen min blir skolegutt på onsdag.
Nå skal jeg straks på jobb. Ha en fin kveld alle sammen.